Meksikanske narkotikakarteller utvides under retningslinjer for klemmer, ikke kuler

Gjenger tilknyttet Mexicos to største narkokarteller – som kjemper til døden om markedsandeler – har vokst i antall og innflytelse siden president Andrés Manuel López Obrador tiltrådte i 2018. Han lettet opp under en politikk han kalte «klemmer, ikke kuler». Arrestasjonene av Mexicos nasjonalgarde, opprettet under López Obrador for å erstatte føderalt politi, falt til 2.800 i 2022 fra 21.700 i 2018, ifølge det nasjonale statistikkbyrået. Mer enn 200 kriminelle gjenger er engasjert i torvkriger sammenlignet med 76 i 2010, ifølge International Crisis Group, en Brussel-basert tenketank som studerer voldelige konflikter over hele verden. De fleste av tvistene involverer Sinaloa- eller Jalisco-kartellene, blant verdens største kriminelle organisasjoner og de beste forhandlerne av fentanyl – det rimelige syntetiske opioidet med høy margin som dreper titusenvis av amerikanere i året. Kriminelle gjenger bak den amerikanske narkotikaepidemien ser en akselerert vekst, og kommanderer større kontroll over mer territorium i Mexico, hvor de stort sett står fritt til å myrde rivaler, kastrere politi, beslaglegge eiendom og kommuner med sterke armer til å gi dem offentlige kontrakter. I desember angrep bønder fra en landsby i delstaten Mexico lokale kartellmedlemmer med macheter og sigd, og gjorde opprør mot krav om at de hver betaler så mye som $600 for å jobbe med sitt eget land, sa myndighetene. Kampen drepte 10 gjengmedlemmer og fire bønder.